«Mine egne tanker om oppdrett&avl» Del 5: Valpekjøpere & valg av valp

Som oppdretter og hunde-elsker skulle jeg jo gjerne hatt muligheten til å beholde alle valper i et kull selv for å se med mine egne øyne hvem som blir best i kullet og avlet videre på de, det sier seg selv at det dessverre ikke er gjennomførbart. Da måtte jeg i så fall ha drevet med hund på heltid, men jeg er heldig som har vært i en posisjon hvor vi beholdte 2 valper ifra samme kull og det var som jeg har nevnt tidligere utrolig lærerikt. Det har bla. lært meg hvor viktig det er å kunne «lese» sine egne hunder og dressere de deretter. Ailo og Eros er i hvert fall 2 helt forskjellige hunder selv om de er kullbrødre ifra samme kull, Ailo var ganske enkel å dressere i fugl slik som mora og han hadde inne høyfjells-formatet. Eros revierte tettere og var tøffere å dressere i fugl slik som faren Ares. Eros har nok nedarvet far sin «jagelyst», mens Ailo hadde arvet moren sine egenskaper (mindre jagelyst) som var den første hunden vi fikk til å være rolig i fuglesituasjoner.

Dette er bare et par eksempler på hvor forskjellige individer i et kull kan være, på papiret arver de 50% gener ifra begge foreldrene men egenskapene manifesterer seg ulikt på idivid-basis. Derfor er man prisgitt gode valpekjøpere som dokumenterer avkom, nettopp fordi man ikke har mulighet til å dokumentere alle avkom selv, og hvis man skal få vite om man har avlet bra eller dårlig er man helt avhengig av tilbakemeldinger ifra valpekjøperne eller se individene i aksjon selv med egne øyne hvis man har mulighet. Link til en interessant blogg om hundehelse: https://huntingpride.wordpress.com/2016/07/14/hvordan-skal-vi-klare-a-avle-friske-hunderaser-i-fremtiden/

Som oppdretter er minimumskravet jeg stiller til valpekjøperne mine mtp. dokumentasjon av avkom er at de skal HD-røntges når de er passert 12mnd. alder. Det er fordi jeg vil vite hvordan avlshundene mine avler hofter og det er et must for meg med tanke på videre avl. Jeg er veldig takknemlig for at de fleste valpekjøperne mine har tatt dette på alvor og av Chelsea’s totalt 19 avkom er hele 17 Hd-røntget og 5 av 6 avkom etter Norberta er foreløpig Hd-røntget.

HD (hofteleddsdysplasi)

Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten – og hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD.

Hva er årsaken til at en hund får HD? Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

Artikkel funnet på dyrenett.no skrevet av Astrid Indrebø, veterinærkonsulent i Norsk Kennel Klub

Hoftekvalitet har stor oppmerksomhet i NBK. Det er viktig at så mange som mulig tar røntgenbilde av sin hund for å få HD-diagnose og få stadfestet HQ-tall. Røntgen er ikke bare viktig for ens egen hund, det er også svært viktig for avlsarbeidet at så mange hunder som mulig får HD og HQ status. Derfor er det krav i avlsplanen punkt 4.1 til hoftekvalitet dersom man ønsker avle på sin hund. Så tusen takk til alle dere som HD-røntger hundene sine, uansett resultat så er dere med på å bidra til å dokumentere rasen og letter fremtidig avlsarbeid. For det er vanskelig å forbedre noe uten dokumentasjon. Det samme gjelder egentlig TV (Transitional Vertebrae) også, inntil man får kartlagt omfanget av det i rasen får man ikke gjort så mye med det avlsmessig.

LTV (sees ved HD røntgen) Lumbosacral transitional vertebra (LTV) er en medfødt defekt av ryggvirvler i området som tilsvarer vår korsrygg (L6, L7, S1). LTV er arvelig og hunder med LTV bør ikke brukes i avl. Hunder med LTV har ca. 8 ganger større sjanse for å utvikle cauda equina syndrom (også kalt lumboscralt syndrom). Dette er en sykdom som kjennetegnes av smerter i ryggen og nedsatt funksjon i bakparten. årsaken er at det blir for liten plass mellom ryggvirvlene slik at nervene som kommer ut fra ryggmargen kommer i klem. Hunden kan få problemer smerter i ryggen, problemer med å bevege bakbena normalt og/eller problemer med å holde på urin og avføring. LTV sees oftest hos de større rasene, særlig schäfer og Grosser schweizer sennenhund. I en undersøkelse av 4000 hunder (middels og store raser) ble LTV funnet hos 3,5 % av hundene. Mer informasjon om LTV

Jeg prøver alltid å hjelpe valpekjøperne mine med råd og veiledning hvis de spør og oppfordrer dem selvsagt til å spørre meg eller andre som jeg kjenner til om hjelp hvis det trengs. Når jeg skal velge meg en valp selv velger jeg basert på utseende til valpen, jeg personlig foretrekker Hvit/Orange Bretons gjerne med bliss i ansiktet. Kan man ikke velge det man liker best må man bare velge det man liker nest best etc. Det viktigste å presisere er at man kan ikke se på en 7-8 uker gammel valp hvordan den kommer til å utvikle seg og bli som voksen. Man kan gjerne se på foreldredyrene og danne seg et bilde av hvordan valpen blir men den trenger ikke å bli slik man tror den er som valp. Jeg har sett de tøffeste valpene bli rolige voksne individer og de roligste valpene bli skikkelig overskudds- hunder som voksne, så mitt tips til valpekjøpere når de skal velge valp er å velge den de liker best utseendemessig. Presiserer at dette er MIN mening og at andre kanskje mener noe annet, men dette er de erfaringene jeg har hatt personlig.

Jeg har selv fått valgt ut valp 2 ganger og da valgte jeg Chelsea, kun basert på bilder som jeg fikk på mail ifra oppdretter Vesa i Finland. Norberta valgte jeg fordi hun lignet mest på mora utseendemessig da vi hadde N-kullet her hjemme hos oss. De andre hundene har blitt valgt for meg og vår aller første hund valgte oppdretteren ut for oss eller vi fikk bare tilbud om å kjøpe en hannhund usett og da ville vi jo bare ha en jakthund så det spilte egentlig ingen rolle hvordan den så ut. Poenget mitt er at det er hunde-eierne som former valpen, og ikke omvendt. Det er noe helt annet hvis man får en omplasserings hund eller overtar en voksen hund, men de fleste hunder er som regel gode på å tilpasse seg det meste men det kreves ofte endel mer jobb med en omplasseringshund for å få det slik man virkelig ønsker. (Selvsagt ikke i alle tilfeller, det finnes alltid unntak)

Har også lært på kynologi kurs at det eneste man kan se/ane litt på en 7 uker gammel valp som tegner for voksenhunden er å se på hodeformen og den er nok viktigere på noen raser enn andre. Som oppdretter kan jeg gjette hvordan en valp utvikler seg basert på erfaringer men det er kun antagelser fra min side og jeg har tatt feil tidligere og kommer nok til å ta feil i fremtiden. Noen liker å ta valpe-tester og er veldig nøye på utvelging av individ basert på konstruksjon og egenskaper som hver enkelt valp innehar men etter min oppfatning er det kanskje mer vanlig på servicehunder.

Det som er viktig å være klar over er at de blir i de fleste tilfeller ca.80% slik man former dem igjennom trening og håndtering i det daglige og ca.20% har de med seg genetisk mener i hvert fall jeg personlig… Det genetiske i form av jaktlyst og jaktegenskaper må jo være tilstede hos en jakt-/fuglehund, men jeg mener at ca.80% er miljø og trening. Hvor mye arbeid man legger ned i basic trening av valpen og unghunden slik at man lykkes med å få en god jakthund. Derfor er det så viktig med gode valpekjøpere som legger ned alt arbeidet som må til for å lykkes med å dokumentere avkommet! Da er sosialisering og håndteringstrening alfa omega.

Jeg bruker mye tid på sosialisering- og miljøtrening i de 8 ukene eller lenger valpene i et kull er her hjemme hos oss da jeg er svært opptatt av at valpene skal få et best mulig utgangspunkt i sitt nye varige hjem. Kull hjemme hos oss blir født i en valpekasse i stua vår som vi avgrenser et område rundt slik at tispa får fred den første tiden, og jeg er veldig bevisst på de sensitive periodene tidlig i valpenes liv. Derfor legger til rette for at mor får riktig ernæring og unngår unødig stress før fødsel og sørger for at hun får ekstra godt stell og mye kos. Jeg har bla. lest at «Valpens evne til å føle er utviklet allerede før fødsel, noen mener også at valpene kan føle at vi stryker tispa på buken.» Den primære sosialiseringsperioden til valpene er fra 3-5 ukers alder og valpene er avhengige av tilstedeværelse av mennesker. Derfor har vi dem sammen med oss i stue og etterhvert som de vokser til kjøkkenet og andre steder, for at de skal bli vant med mennesker og vanlig huslyder slik som TV, matlaging og støvsuging etc. Har de også med i bil når de er rundt 6 uker gamle slik at de skal bli godt vant til det og nye steder. Tilknytningsperioden hos hund er fra ca.6ukers alder fram til den er omkring 16 uker gammel. Kildehenvisning: Valpesosialisering av Gry Løberg.

Hvis man er på leting etter valp så finn den riktige oppdretteren for deg og velg noen som du/dere går godt overens med siden dere antagelig skal ha kontakt med hverandre i mange år fremover: https://www.nkk.no/rasevelger-artikler/jakten-pa-den-seriose-oppdretteren-article8219-844.html

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.