Vintersesongen er over nå når jeg skriver dette og selv om 2 av vinterprøvene som vi hadde tenkt oss på ble avlyst pga.beitekrise så er vi fornøyde med egen innsats. Vi stillte på Breton Klubbens prøve i Meråker i Mars, der kom Norberta til finalen med et fuggelarbeid utenfor jaktbart hold. I finalen hadde hun også fuggelarbeid 2min etter slipp, men da var jeg så stressa at jeg faktisk ødela situasjonen selv. Hastverk er lastverk og hun gikk noen meter for langt etter når rypa lettet. Vi stillte også på Ranaprøven, men der kom hverken Rudi eller Norberta med videre til finale.

I Hattfjelldal hadde Norberta giret seg opp enda et hakk og det ble for åpent søk i kupert terreng, slik som Rudiger ble i Meråker. Jeg tenkte at hvis Nordberta ble for åpen så blir nok Rudiger også det men det gikk over all forventning, han gikk også stand nesten rett etter slipp 2-3 min. utpå isen står han med hodet sitt høyt, det var så langt ute at jeg ikke var helt sikker på at det var ham før jeg så makker i søk. Jeg tenkte inni meg at nå MÅ JEG være ROLIG! Brukte jo litt tid over isen men jeg ville ikke stresse selv om jeg selvfølgelig var det innvendig. STAY CALM! Tenkte også at fuggel’n sitter nok litt langt fremfor han siden han stod så høyt med hodet.

Går fram til ham og ber ham gå på og han springer på med meg hengende på/etter ham så godt jeg klarer i 2 etapper før han reiser 2 ryper som letter rett forran ham, jeg rekker ikke å få fløyta opp i kjæften engang når fuglene går så må bare brøle; SITT og han sitter! Han utreder på kommando og jeg finner frem apport rypa, apport har vi heller ikke gjort i Vk før men han apporterer som om det er hverdags. Rudi-gutten elsker jo å bære. Nå gjenstår «bare» resten av slippet og jeg tenker bare at jeg MÅ sørge for å holde han i anvist terreng. Rudiger går som en rakett, «det ser ut som han har en rakett i ræva» har jeg fått kommentert tidligere og det gjør det faktisk.

I neste runde tenker jeg det samme, «må bare» sørge holde ham i terrenget og krysse fingrene for at det ikke blir altfor kupert og uoversiktlig. Neste makker Breton Øder (som faktisk er i slekt med Rudi, samme mors-linje) får et fuggelarbeid og Rudi støkker ei rype i medvind men han setter seg umiddelbart når jeg fløyter i sitt fløyta. Helt på tampen går han over et elveleie og fester stand i kanten på andre siden. Jeg melder stand og skier meg ned den ene siden og over isen, det er bratt opp og jeg ser ikke når rypa letter men jeg hører steggen kakle og roper sitt igjen og skyter. Ber ham om å utrede og dommerne sier ingenting, jeg hører bare at det ropes kobling etter en stund. Når vi kommer ned begynner jeg å få gratulasjoner, men jeg har lært meg å ikke ta noenting på forskudd. Men uansett med 2 godkjente fuggelarbeid, så blir han altså tildelt 1.VK Kval. Da ble jeg super-happy og stolt over Rudiger og litt meg selv også.. !

Dette er nok en av de jaktprøvedagene som jeg kommer til å ha i minne resten av livet. Jeg må innrømme i etterkant at jeg ikke hadde så stor tro på Rudiger før start, men han overrasker meg stadig slik som han har gjort tidligere både i UK og AK. Jeg har jo en tendens til å snakke ned både hundene mine og meg selv det bør jeg slutte med. I finalen var vi 1 av 4 som gikk videre til 2.runde, i 1.runde gjorde han som dagen før og festet stand enda lenger ute men når vi kom frem da så løste han ut dessverre. Fant han i stand senere også men det var dessverre etter koblingsordre var gitt, men vi gjorde oss slett ikke helt bort. Hadde bestemt meg på forhånd for å være fornøyd uansett, han er bare 4 år og jeg er ikke en erfaren VK – fører. Han ble i tillegg snø-blind den dagen og hadde ganske vondt i øynene når vi reiste hjem.

Hadde egentlig tenkt å stille Brògeen på midt-uke prøven til Rana JFF men hun fikk jo selvsagt løpetid, siden været var helt fantastisk fint så bestemte jeg meg for å stille Norberta for å prøve å få henne til å holde bedre kontakt på turbo-føre. Det ble en frustrerende dag hvor jeg gikk å leita mye etter henne i kupert og uoversiktlig terreng, ho fikk seg et fuggelarbeid på tampen i 1.slippet og det holdt til 3.AK premiering. Personlig må jeg bli bedre til å styre henne på slikt føre, mye jaktlyst og turbo-føre da går hun for stort og må minnes på å holde kontakten.

Den siste prøven for vintersesongen på Saltfjellet ble også avlyst så Hattfjelldalprøven ble den siste for sesongen, men målet som var VK – premie på Rudiger ble oppnådd så vi er kjempefornøyde med det. Nå har jeg faktisk 2 hunder som er kvalifiserte for NM Høst! Time will show om vi drar i høst eller ikke.. første målet nå er å få 1.AK Apport på ham så vi kan oppnå Norsk Jaktchampionat kombinert. Det er alltids noe mer man kan trene på når man har hunder. It never get’s boring!

Lenke til 1VK artikkel på breton.no: https://breton.no/1vk-til-rudiger-av-valhall