Da jeg meldte oss på NM Vinter på Andøya hadde jeg satt oss kun ett mål for øyet og det var at jeg ønsket å ha en eller begge hundene i fugl. Forrige gang vi deltok i NM på Andøya så hadde vi nemlig ikke sjanse på fugl i noen slipp og det var ganske kjedelig. I år hadde jeg fjerde slipp med Norberta i kvalifiseringen og til tross for at jeg holdt på å dø av nerver så gikk hun veldig godt og fikset et komplett fugle-arbeid med reis i sitt første slipp. Rudiger gikk også godt i sitt første slipp, men det var mer kupert så det var ikke lett å se hvor han var til enhver tid. Imot slutten av slippet sitt, så jeg at han jobbet med noe for han markerte og trakk an. Han klarte dessverre ikke å spikre rypene som lettet nedenfor ham så det ble støkk, men jeg brølte sitt og han var rolig og dommerne så ikke fuglene engang heller.
I andre runde har Norberta og jeg første slippet, og det starter litt rocky for da støkker makker fugl rett etter slipp og fester deretter tomstand. Norberta får dessverre en sjanse på fuglen som makker støkker og vi må bytte makker. Jeg er nå dritnervøs for at Norberta også skal ryke ut, og mot slutten av slippet blir hun borte for meg langt ute. Det er veldig åpent og flatt på Andøya i noen terreng, og jeg hadde henne jo i øyenkroken og mistenker at hun tok stand langt der ute når jeg ikke ser noe bevege på seg. Jeg ser etterhvert noe som ligner veldig på ei Berta i stand og melder stand. Akkurat idet vi nærmer oss jaktbart hold så letter rypa som Norberta står på presist foran henne. Da ble det stand utenfor jaktbart hold og et pluss+ i dommerboka.
Rudi starter andre slipp i et voldsomt tempo og fester stand etter typ et og et halvt minutt. Jeg tenker at no får vi oss et fugle-arbeid og skynder meg frem til han, ganske så sikker på at det her kommer til å gå bra. Rudi reiser på kommando og går etter rypa, selv om jeg både ropte SITT og NEI! og fløyta så gikk han sikkert over 100meter før han stopper opp og kikker tilbake på meg. Måtte bare flire av ham, tullingen! Vanligvis er han jo ganske stabil i fugl, men de er ikke maskiner disse hundene og nå «bikka det over» tydeligvis for ham. Rypa fløy jo veldig lavt da og han var nok sannsynligvis overtent, men skal likevel ikke unnskylde ham. Han VET godt at det ikke er sånn det skal gjøres, men det er alltids noe man må trene på og man skal aldri ta noe for gitt. Til min store og jublende glede blir Norberta tildelt 1.VK Kval NM!
I NM Kvalik i år var det 9 parti på totalt oppunder 180 startende hunder. Disse skulle reduseres til maks 6 hunder per parti som går til semi, altså i år maks 54, men det var ikke alle parti som fylte lista – så det var kun 48 hunder som kvalifiserte seg til Semifinalen. Av disse var det 6 kvinnelige førere, nesten alle (som jeg vet) fra Nord-Norge. I semifinalen har jeg siste slipp med Norberta, ho starter bra igjen vi går i samme terrenget som i kvalifiseringen og rett før vi skulle slippe hundene så jeg ryper som fløy forbi oss. Selvfølgelig prøver jeg prøver å styre henne dit jeg mener rypene fløy, men gir raskt opp da jeg innser at jeg må bare stole på Berta, det er skiftende side-medvind og ho går opp i ei skråning og går på vinden og fester stand.
Jaja må bare komme meg opp dit til ho tenker jeg og trasker i vei med dommeren i hælan. Kommer omsider opp til ho andpusten og ber ho om å gå på og ho går kontrollert frem på min ordre og rypa letter. RIOS og utredning og apport. Oppskriftsmessig fugle-arbeid, jeg blir så happy når alt man har trent på fungerer som det skal. De siste minuttene av slippet går jeg bare og er kjempenervøs for at hun skal bli borte for meg og hun er borte når de ber oss om å kalle inn, idet jeg skal gå for å lete etter henne kommer hun inn til meg heldigvis.
Men vi hadde en andre runde igjen og før den rakk jeg å bli drit-nervøs, det var mange som fikset fugle-arbeid i semifinalen. I tillegg var vi kommet så langt ned i terrenget at vi fikk slipp nesten nede ved veien, det ble bestemt at vi skulle ha hundene oppover i terrenget bort ifra veien. Erfaringsmessig så sitter det jo ofte ryper i kratt langs veier og Norberta markerte iallefall ikke mange minuttene etter slipp før ho avanserer frem til stand og rype letter når jeg er på hold. Da fikk vi et godkjent fugle-arbeid uten reis der, men dessverre får ho sjanse på fugl også da makker støkker litt senere. MEN det holder til en 3.plass og vi får tildelt en 3.VK Semifinale og er videre til NM Finale 2025!
Jeg kunne egentlig ikke fatte at vi skulle stille til start i NM Finalen, vi var en av 18 NM finalister av nesten 180 startende. Klokka skulle stilles frem til sommertid og jeg var livredd for å forsove meg, derfor sov jeg ekstremt dårlig natt til finalen. Søndagen og finaledagen kom, det hadde vært minusgrader om natta og var nydelig vær. Rakett-oppskytingen på Andøya samme dagen førte i tillegg til at jeg ble vekket tidligere enn jeg hadde tenkt fordi trafikken startet sikkert allerede i 5-6tia på morgenen.
Vi har tredje slipp og Norberta starter avgårde som hun vanligvis gjør, kanskje enda bedre da dette er tross alt dag tre på prøve. Etter 2min hiver ho seg i stand, og står noen hundredeler før hun går på inn i et kratt/kjerr, så kommer makker og tar stand 20 meter bak Norberta. Jeg klarer ikke å se helt hva Norberta gjør inne i kjerret så jeg tenker bare at jeg må skyndte meg fram før jeg melder stand, så hører jeg at en av dommerne sier at; «Der for det noe hvitt, det løper en hare fremfor hundene!» før det letter en flokk med ryper. Jeg roper selvsagt sitt og fløyter, men provokasjonen ble vel for stor for begge hundene ble for urolige dessverre…
Kort prosess, men vi fikk da vært med i en NM Finale! 😀
Dermed var finalen over for Norberta og min sin del, men herregud så fornøyde vi er med å ha kommet oss så langt! Har sagt det før og sier det gjerne igjen, Norberta er en fantastisk god jakthund når hun er i form. Den aller beste hunden som jeg har hatt i mitt eie hittil og jeg føler meg heldig som har fått oppleve å være eier av en slik hund. Det er unikt og kan ikke beskrives, det kan bare oppleves. Norberta du er HELT RÅ! <3
Forhåpentligvis kommer vi oss med til flere finaler til høsten og neste vinter, Norberta er 7år nå og rask og sprek så hun har nok noen bra konkurranse år igjen. Takknemlig for alt vi har fått til og alle som har vært med og hjulpet oss på veien hit, for den har vært lang. Målet med å komme i fugl under NM ble innfridd til gangs for vår del for vi hadde faktisk fugl i hvert eneste slipp og en hare! Målet neste år må jo være å ikke ha noe hare i våre slipp, haha.. også får vi dra til et sted med masse hare og trene på at den tar opp rypene. 😉
Det har vært en fantastisk vintersesong for vår del, der begge hundene har blitt premiert i VK og flere av målene mine har blitt innfridd!
Legg igjen en kommentar