Når jeg melde på NM Vinter på Andøya hadde jeg egentlig bare satt oss ett mål og det var at jeg ville ha en eller begge hundene i fugl. Sist vi var på Andøya så hadde vi nemlig ikke sjanse på fugl. I år hadde jeg fjerde slipp med Norberta i kvalifiseringen og til tross for at jeg holdt på å dø av nerver så gikk hun veldig godt og fikset et komplett fugle-arbeid med reis i sitt første slipp. Rudiger gikk også godt i sitt første slipp, men det var mer kupert så det var ikke lett å se hvor han var til enhver tid. Imot slutten av slippet sitt så jeg at han jobbet med noe for han markerte og trakk an, men han klarte dessverre ikke å spikre rypene som lettet nedenfor ham så det ble støkk, men jeg brølte sitt og han var rolig og dommerne så ikke fuglene engang heller.
I andre runde har Norberta og jeg første slippet, og det starter litt rocky for da støkker makker fugl rett etter slipp og fester deretter tomstand. Norberta får dessverre en sjanse på fuglen som makker støkker og vi må bytte makker. Jeg er nå dritnervøs for at Norberta også skal ryke ut, mot slutten av slippet er blir hun borte for meg langt ute. Det er veldig åpent og flatt på Andøya i noen terreng, jeg hadde henne i øyenkroken og mistenker at hun tok stand langt der ute når jeg ikke ser noe bevege seg. Jeg ser etterhvert noe som ligner en hund i stand og melder stand. Akkurat idet vi nærmer oss jaktbart hold så letter rypa som Norberta står på presist foran ho, så da får ho en stand utenfor jaktbart hold.
Rudiger starter andre slipp i et voldsomt tempo og fester stand etter 2 min. går frem til han og han reiser og går etter sikkert 100meter før han stopper og kikker tilbake på meg. Måtte bare flire av ham, tullingen! Vanligvis er han jo ganske stabil i fugl, men de er ikke maskiner disse hundene og nå «bikka det over» tydeligvis for ham. Rypa fløy jo veldig lavt da og han var nok sannsynligvis overtent, men skal likevel ikke unnskylde ham for han VET at det ikke er sånn det skal gjøres. Det er alltids noe man må trene på… men til min store og jublende glede blir Norberta tildelt 1.VK Kval NM!
I NM Kvalik i år var det 9 parti på totalt oppunder 180 startende hunder. Disse skulle reduseres til maks 6 hunder per parti som går til semi, altså i år maks 54, men det var ikke alle parti som fylte lista – så det var kun 48 hunder som kvalifiserte seg til Semifinalen. Av disse var det 6 kvinnelige førere, nesten alle (som jeg vet) fra Nord-Norge. I semifinalen har jeg siste slipp med Norberta, ho starter bra igjen vi går i samme terrenget som i kvalifiseringen og rett før vi skulle slippe hundene så jeg ryper som fløy forbi oss. Selvfølgelig prøver jeg prøver å styre henne dit jeg mener rypene fløy, men gir raskt opp da jeg innser at jeg må bare stole på Berta, det er skiftende side-medvind og ho går opp i ei skråning og går på vinden og fester stand.
Jaja må bare komme meg opp dit til ho tenker jeg og trasker i vei med dommeren i hælan. Kommer omsider opp til ho andpusten og ber ho om å gå på og ho går kontrollert frem på min ordre og rypa letter. RIOS og utredning og apport. Oppskriftsmessig fugle-arbeid, jeg blir så happy når alt man har trent på fungerer som det skal. De siste minuttene av slippet går jeg bare og er kjempenervøs for at hun skal bli borte for meg og hun er borte når de ber oss om å kalle inn, idet jeg skal gå for å lete etter henne kommer hun inn heldigvis.
Men vi hadde en andre runde igjen og før den rakk jeg å bli drit-nervøs, det var mange som fikset fugle-arbeid i semifinalen. I tillegg var vi kommet så langt ned i terrenget at vi fikk slipp nesten nede ved veien, det ble bestemt at vi skulle ha hundene oppover i terrenget bort ifra veien men erfaringsmessig så sitter det jo ofte ryper i kratt langs veier. Norberta markerte iallefall ikke mange minuttene etter slipp avanserer frem til stand og rype letter når jeg er på hold. Da fikk vi et fugle-arbeid uten reis der, dessverre får ho sjanse på fugl også da makker støkker litt senere. MEN vi får tildelt en 3.VK Semifinale og er videre til NM Finale 2025!
Jeg kunne egentlig ikke tro at vi skulle stille til start i NM Finalen og dermed så sov ekstremt dårlig natt til finalen. Klokka skulle stilles frem til sommertid og jeg var livredd for å forsove meg og diverse. Søndagen og finaledagen kom, det hadde vært minusgrader om natta og var nydelig vær. Vi har fjerde slipp og Norberta starter avgårde som hun vanligvis gjør, kanskje enda bedre da dette er tross alt dag tre på prøve. Ser at hun hiver seg rundt i stand etter 2min står noen hundredeler før hun går på inn i et kratt/kjerr, så kommer makker og tar stand 20 meter bak Norberta. Jeg ser ikke helt hva Norberta gjør inne i kjerret så jeg tenker bare at jeg må skyndte meg fram, så hører jeg at en av dommerne sier at; «Der for det noe hvitt fremfor hundene, det er en hare» før det letter en flokk med ryper. Jeg roper selvsagt sitt og fløyter men provokasjonen ble vel for stor for begge hundene ble for urolige dessverre…
Dermed var finalen over for Norberta og min sin del, men herregud vi er så fornøyd med å komme så langt! Har sagt det før og sier det igjen, Norberta er fantastisk god jakthund når hun er i form, den aller beste som jeg har hatt i mitt eie hittil og jeg føler meg heldig som har fått oppleve å være eier av en slik hund. Det er unikt og kan ikke beskrives, det kan bare oppleves. Norberta du er HELT RÅ! <3
Forhåpentligvis kommer vi oss med til flere finaler til høsten og neste vinter, Norberta er 7år nå og rask og sprek så hun har nok noen bra konkurranse år igjen. Takknemlig for alt vi har fått til og alle som har vært med og hjulpet oss på veien hit, for den har vært lang. Målet med å komme i fugl under NM ble innfridd til gangs for vår del for vi hadde fugl i hvert slipp. Det har vært en fantastisk sesong for vår del, der flere av målene mine har blitt innfridd!
Legg igjen en kommentar