«Un maximum de qualités pour un volume minimum» er mottoet til Raseklubben i Frankrike og det betyr rett og slett: “Maksimalt med kvaliteter i et minimums volum”

Foreløpig informasjon “stjålet” ifra wikipedia.

Breton er en liten hunderase, såvel i størrelse som i antall i Norge.

Interessen for denne lille, kvikke rasen har økt betraktelig de siste årene. Rasen har premiert seg oftere, og har vunnet og plassert seg i flere høystatusløp de siste årene. Breton er den minste av de stående fuglehundrasene. Rasen kommer opprinnelig fra Frankrike, nærmere bestemt Bretagne. De to første kom til Norge i 1954 fra Canada.

Utseende, anatomi, og fysikk:

En breton skal være liten, elegant og kraftig. Den skal være meget energisk. Substansfull, men ikke tung. En breton skal ha et livlig, våkent og intelligent uttrykk. Den skal gi inntrykk av en liten, kompakt hund full av energi. En breton skal være kvadratisk i kroppsformen. Mankehøyden 48-51 cm. hos hannhunder, og 47-50 cm. hos tisper. Det tolereres en cm. opp eller ned. Fargen kan være oransje/hvit, lever/hvit, svart/hvit og trikolor. Området rundt øynene og ørene skal være farget. Breton kan bli født med full hale, kort hale eller stump hale. Kupering er ikke lenger lov i Norge.

Rasehistorie

Breton stammer opprinnelig fra Frankrike, så sent som på 1800-tallet, men riktig oppsving fikk den først etter at amerikanerne oppdaget den og gjorde den kjent. I dag fins det flere bretons i USA enn i hjemlandet. Den hadde som mange andre raser en nedgangsperiode, men ble reddet og fikk rasestatus og egen standard i 1907.

Bruksområder

En breton skal være ivrig søkende og skal tilpasse seg terrenget den jakter i. Den skal være robust og utholdende. Den kan brukes på alle typer fuglejakt, men er også en god familiehund. Breton er en utmerket apportør. Rasen har lite med sykdommer og arvelige lidelser. Bare epilepsi og hofteleddsdysplasi som er noe utbredt. Et fåtall har spondylose og patella luksasjon.

Kortfattet rasestandard, utarbeidet av FCI

Breton er en mellomstor, kompakt og kraftig bygd hund.

Hode: Snutepartiet er en tanke kortere enn skallen (2:3), markert stopp, tett eller lett konveks neserygg. Mørk nesebrusk, tørre *lepper.

Øyne: Mørkt ravfargede, harmonerer med pelsfargen, livlige og uttrykksfulle.

Ører: Høyt ansatt, ganske korte, lett rundet, godt med pels og beheng.

Bitt: Saksebitt.

Hals: Middels lang med god reisning. Tørr

Kropp: Dypt bryst, rommelig og ganske bredt, rekker ned til albuene. Kort, rett rygg og markert manke. Kort og bred lend. Lett opptrukket buklinje og lett fallende kryss.

Ben: Godt skråstilt skulder, lang overarm og kraftig benstamme. Fjærende mellomhånd. Bølget beheng. Moderat vinklede bakben, med brede lår og lave haser, bølget beheng til haseleddet.

Poter: Godt sluttede, med noe hårlag mellom tærne.

Hale: Rett eller hengende, kan også være stubbsvans.

Gruppeplassering: FCI gruppe 7, seksjon 1.

Rasekompendium_Breton_jan_2011.pdf